RASPUTIN LYKKETROLL

Det bor et sørgelig lykketroll i et gammelt fyr.

Hver kveld når han skal legge seg, da blir det alltid styr.

Da starter fyrets tåkelur og alle lys slås av,

så han kan aldri legge seg, for det er farlig hav.

Det er et lite lykketroll som heter Rasputin.

Han mista alle vennene, og nattesøvnen sin.

Han verker så i øynene, han ramla trappa ned,

fra topp til bunn i fyret sitt, han kunne lite se.

Og stakkars lille Rasputin, han slo seg på en kant,

og slo ut alle tennene, og alle ord forsvant.

Og ingen skjønte hva han sa, og alle gikk sin vei.

De vennene var ikke gode venner slik som deg.

En bekksvart natt da blåste det en orkanaktig vind.

Og hurtigruta stampa nord på ruteturen sin.

Da stoppa skipets motor opp og hurtigruta drev

mot Guri Kunnas farlige og kjempestore rev.

Et rev er som usynlig land som dekkes under sjø.

Og mange skip blir ødelagt og mye folk kan dø.

Og skipet sendte SOS, det var en nød så stor,

her gjaldt det liv for alle passasjerene om bord.

Og stakkars Rasputin han hørte nødsignalet godt,

på morseapparatet sitt, men hva kan slik en fjott,

som ikke har et fyr med lys få gjort i slik en stund?

I hodet sitt han ser et skip, et skip som går på grunn!

Han tenker fort. Hva gjør jeg nå? Da fikk han en ide.

Han finner trollmobilen sin, vil taste en beskjed.

Og det er ikke enkelt når man bare ser en del,

av bokstaver og tall på tastauret, er det vel?

I samme stund blir lyset tent og Rasputin kan se!

Og opp av havet kommer hun han sendte sin beskjed.

Med armene mot skipet strekt, hun holder det fra grunn,

og drar det trygt i le for vind, det er en magisk stund.

Og alle passasjerene var både redd og glad.

De så at noe dro dem, men skjønte ikke hva.

For det så bare Rasputin, nå var han glad som før,

på grunn av magisk hjelp fra ei som skjuler hva hun gjør.

Det bor et lykkelig lykketroll i et gammelt fyr.

Hans heltedåd ble viden kjent, det ble et sabla styr.

Da saken kom på TV, da kom vennene igjen,

men Rasputin sa høflig nei, han ble litt ubekvem.

En kveld i hildringstimen, mens han pusset tennene,

som hadde vokset ut igjen den natta dere vet.

Da banket det på døra langt der nede i hans fyr,

og lykketrollet Rasputin han ble så glad og yr.

For vet du hvem som banket? Jo, det var Guro sjøl,

som hadde med seg Hildina, en lubben shetlandsk girl.

Hun er en underjordisk og hun er så blid som sol.

Og nå er de to kjærester, de kjæreste på jord!

Hans Anton Grønskag