Gode norske!

Harald Sverdrup. Fra diktsamlingen “Farlig Vind”, Aschehoug 1972.

(Merk. En stor del av leserne og tilhørerne tok Sverdrups ord personlig, og det stormet friskt rundt ham. Ironi er vanskelig! Men likevel ser jeg mye av dette i kommentarfelt, og ordet fritt, også 40 år etter dette diktet. Det er mye å lære av Sverdrup!)

JÆVLA KONTORISTER,
frimerkeslikkere, silkefine lanker, feite jobber, gjør
ingenting, går på restaurant, spiser røkelaks med
eggerøre og ryper i saus, tyller i seg rødvin og
whisky, forbannade Oslo-sniker, pyser, bader hver
dag, finprater med jentene, lurer i dem portvin,
trikser med dem, setter unger på dem, stikker av,
fy faen,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA KOMMUNEARBEIDERE,
latsekker, må stø seg til spa´en og spettet for å greie
å holde seg oppreist, gjør ingenting, drekker øl og
himkok, speller kort og tipper i arbeidstida, men
egen bil og eget hus har´em, det kan du skrive opp,
selv om de fikk atombomba i hue ville de ikke rikke
på seg, ikke lee på øyelokka engang, fy faen, de er
ikke verdt et tupp i ræva engang,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA DROSJESJÅFØRER,
snørrhovne drittsekker, fins ikke høflighet i dem,
svarer frekt, soper inn penger, lurer stakkars fylliker,
tar dobbelt pris hvis det passer´em, og det passer
sikkert, sitter på ræva som feite konger, gidder så
vidt snu seg for å ta imot betalinga. Jævla kelnere,
skrider om kring som dronningen av Saba med nesa
i været, er aldri tilstede når du trenger´em, smører
et par-tre ekstra pjoltere på regninga som ser ut som
en utedass for at du ikke skal skjønne en dritt,
fy faen, gjør ingenting,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt
mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en
bande tatere med klesbylter og et haugetall unger,
bråkte og lo og var sure og prata skit, gi´rem en
spa´e og og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett
dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville
bli sabotasje, kan´ke jobbe noen av dem, fy faen for
et folkeferd, den midnattssola kan du få billig av
meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk,
sprett dem opp i buken,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NATTURIDDIOTER,
dyrebeskyttelseskaniner, mosegrodde turistnisser,
friluftskaniner, blomster-oler med rabarbra-bla´er i
knapphølet, kvidrende luksusluddere med pipp-pip-
er på handa, zoologiske tørrpinner som passer til
å stø opp potteplanter med, hele røklet babler om å
verne, snart får vi en lov som forbyr oss å slå ihjæl
spyfluer og klegg, ingen av dem har tatt i en spa´e
engang og en sikring tør de ikke å komme nær engang,
det kan du banne på, følger ikke med tida, ta
lyset fra dem som skjønner de nok at vi trenger fossekraft,
det bobler hysterisk i huet på dem, en eneste
graut av kvikksølv, DDT og biocider, men kom
ikke og si at de ikke eter seg stappmette på jordbær,
finpoteter og hvetekake, hæ! snakke om å frede rovfugl
og rovdyr og hele faenskapet, de kan ikke
være riktig navla, tenk om en eneste av dissa nattur-
tomsingene hadde eid ei eneste høne, da kunne du
banne på at pipa ville fått en annen låt, nei det er
vi som trenger å bli freda mot disse tusseladdene,
send dem til Svalbard, kjøl dem ned, dypfrys dem,
la dem få dyrebeskytte hverandre deroppe, sett dem
ut til isbjørnfor, gi dem en polarnatt i hue så de får
tenkt seg om, nei frede, fred skal bli,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA HIPPIETYPER,
kan faen ikke se forskjell på gutt og jente lenger,
må lette på skjorteflaka for å se om det henger noe
på dem eller ikke, kler seg glorete som niggere, ser
ut som de har hue inni e høysåte, prater som en
djukboks, frekke som bare faen, røyker hasj og
prater bare dritt om foreldre, polti, skole og samfunn,
jaggu sa jeg revvolusjon´, gi dem en på blanke
revvolusjonen, det er det eneste som nytter, slå inn
tanngarden på dem, kutt av dem dingsen så får de
det som de vil ha det, fy faen og sånt skal være
ungdom, kan´ke bli mannfolk av sånt noe, og
jentene, vil jeg ikke snakke om, tyggegummiluddere,
bakseteklinere, vrikkesklier, send dem til Afrika, de
gjør jo ikke annet enn å jogge og trimme seg til
hvit slavehandel allikavæl,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!










ETT ER NØDVENDIG

Ett er nødvendig
- her i denne
vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli







OSAMANN

Han kom or fjellet, skulde heim,

fekk føring ifrå Osa
ut til Øydvinstò.
Og han var raust
og baud betal.

Men Osamannen
var ikkje fal:
Eg vil betala;
eg kan ikkje nå deg
med ei beine att.

So gjer ein annan mann
ei beine då,
sa Osamannen,
og skauv ifrå.

( beine = tjeneste)

Olav H Hauge







(Um Pengar av Arne Garborg)

For pengar kann ein få alt, heiter det.
– Nei, ein kann ikkje det.
Ein kann kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje venleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.
Skalet av alle ting kann ein få for pengar.
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.







Rudolf Nilsen ble bare 28 år, men har like fullt satt dype spor i norsk kulturhistorie.

JEG HADDE TENKT

Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt.. Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi.







Drømmen kan du alltid eie
av Arvid Hanssen:

Drømmen kan du alltid eie
samme kor du bor.
Bakom berg og høge fjell,
ved et hav der båra fell,
der blir drømmen stor.

Tanken e et skip mot stjernan,
reise uten tid.
Søke det som ingen veit
i et rom av evigheit
finn du stjerna di.

Håpet e den store gaven,
håpet e et frø
Spire av en vårlig vind
veks te tre i hagen din
og kan aldri dø.

Kjærligheit gjør varme hender
bett så sterke band
bakom berg og høge fjell
ved et hav der båra fell
der blir drømmen sann.








Per Sivle


Per Sivle ble født 6. april 1857 i Flåm.
Personleg opplevde han mye motgang i livet. Han var helsesvak og alkoholisert, og han var kommersielt mislykket som forfatter. Litterært var han som lyriker i utakt med de trendene som styrte forlagene og kritikken. Han døde for egen hånd, i 1904

Gøym meg Mor

Smaaguten kviler ved Mor sin Barm,
der er han so urædd og held seg so varm.
Og sidan han leikar paa Golv og Tun.
— So byrjar Tora aa slaa yver Brun,
og Rædsla kryp han nedyver Rygg.
Daa spring han til Mor og vil kjenna seg trygg:
„Mor, Mor, gøym meg, Mor!“

Og Menneskja vankar so vida ikring,
og kvar ho so gjeng, ja, so gjeng ho i Ring.
Og naar ho so eingong fyr Aalvor vert trøytt,
og allting er freista og allting er nøytt,
so ligg ho og maurar og veit ikkje meir
enn berre ei Lengting som Fugl til sitt Reir:
„Mor, Mor, gøym meg, Jord!“

Og eg var eit Barn, og eg er ein Mann,
og mykje eg vanta, og lite eg vann.
Eg vanka og flutte paa villande Fot,
og jamnast so bar meg no Vegen imot.
Og no er eg trøytt, og eg stundar til Natt,
og berre ein einaste Sukk eg hev att:
„Mor, Mor, gøym meg, Jord!“




Hans Børli 1918 – 1989



Tømmerhogger og lyriker.



Et av sitatene etter ham lyder:

” Menneskene er ennå ikke modne for kommunismen.”

Om seg selv sier han en gang:

”Jeg har fått mer ut av alkoholen enn alkoholen har fått ut av meg!”





MYRULLA PÅ LOMTJENNMYRENE



Skulle jeg, mot formodning.

bli salig

og komme i de saliges boliger

da skal jeg si til erkeengelen:

-Jeg har sett noe

som var hvitere enn vingene dine, Gabriel!

Jeg har sett myrulla blømme

på Lomtjennmyrene



heime på jorda.







Arnulf Øverland 1889 – 1968



Født i Kristiansund. Oppvokst under fattige kår i Bergen. Ble rammet av tuberkulose, men kom seg gjennom det. Ble kommunist, men forlot dette ståstedet under Stalins utrenskninger. Ble arrester av nazistene, og tilbrakte en del tid på Grini. Markant ateist og riksmålsmann.





EN ROSE ER UTSPRUNGET



Det er en gammel vise

om ung og bitter ve:

En rose er utsprunget

i vinternattens sne!

Den er ditt hjertes glød!

Den skyter opp av sneen,

den trosser natt og død!



Hvorledes kan et hjerte,

til døden overlatt,

utstråle livets varme

i mørke vinternatt?

Hvorledes kan det skje

at kjærlighetens rose

gror opp av nattens sne?

Mitt eget hjerte brenner

i harme og begjær.

Jeg flenger mine hender

i nakent tornekjær.

Jeg søker under sne;

men på de frosne kvister

er ingen blomst å se!



Må ikke gresset blekne

og alle blomster dø

før de kan gi til jorden

det nye livsens frø?

Da vil de gjenoppstå

og atter overvintre

og aldri mer forgå!



Der er en rose sprunget

av mørketidens veld.

Om den har slekter sunget

som aldri så den selv.

Det er en gammel sang

om ung og bitter kvide

hvorav en rose sprang!