TIDEN ETTER ”ISMENE”

Tiden etter 1900 ble på mange måter mer sammensatt enn det kunsten hadde vært fram til da. Det ble vanskeligere å snakke om at en ”-isme” dominerte, rett og slett fordi malerne hentet inspirasjon fra forskjellig hold, og utviklet sin egenart utfra sine spesielle behov.

Likevel ser vi at mange hentet inspirasjon fra Frankrike, eller fra en bestemt ”skole”. Et godt eksempel er de som utgjorde Matisse-elevene fra 1909 og utover. Likedan ser man at de første ”impresjonistene” begynte å praktisere nå, nesten 50 år etter Frankrike!

I tillegg til franske impresjonister som Seurat, Renoir, Degas og Claude Monet, må man dvele litt ved Paul Cezanne fordi han brøt med den impresjonistiske malermåten med fargeflekker, og heller satte fargeflater opp mot hverandre. Men Cezanne gjorde også et enda mer radikalt brudd med fortiden idet at han forkastet det som hadde dominert all malerkunst etter renessanse, nemlig sentralperspektivet! Hvorfor: Jo han inviterer tilskueren til å bevege seg rundt objektene, og inn i motivet. Derfor er hans bord, og de gjenstander som står på bordet gjengitt fra forskjellige synsvinkler. Den retningen innen malerkunsten dette representerer, har man i mangel av en bedre betegnelse, kalt Post-impresjonismen, eller etterimpresjonismen.



Etter 1900 knyttet norsk maleri et sterkt forbund med utviklingen i fransk kunst, en forbindelse som varte helt frem til 1960-årene. Komposisjon og koloritt identifiseres som maleriets to vesentlige særtrekk. 

Matisse

Cezanne

Thorvald Erichsen

fornyet sin kunst under inntrykk av fransk senimpresjonisme.
Han var født 18. juli 1868 i Trondheim, og døde 23. desember 1939 i Oslo.

Lillehammer kirke

Ludvig Karsten 

født 8. mai 1876 i Oslo, død 19. oktober 1926 i Paris
utformet sin særpregede stil under avgjørende innflytelse av Edvard Munch, men mottok også viktige impulser fra de franske senimpresjonister og Matisse.

Det blå kjøkken

Fra Skagen

Matisse-elevene

Omkring 1909 var en rekke norske malere elever av Henri Matisse.


Henrik Sørensen født 12. februar 1882, død 24. februar 1962 i Oslo
stod for en selvstendig tillemping av Matisses lære,mens 

Tone Veli

Jean Heiberg 

Mor og barn

født 19. desember 1884 i Oslo, død 27. mai 1976 forsøkte å utlede en akademisk disiplin av den.

Per Krohg  (Christian og Oda Krohgs sønn,)

er periodens mest sammensatte personlighet. Som ung gjorde han seg gjeldende i fransk kunst med komposisjoner som forener impulser fra ulike retninger i tidens radikale maleri, for senere å utvikle et illustrativt figurativt formspråk. Krohg, Axel Revold, Alf Rolfsen og Aage Storstein
utførte i mellomkrigstiden, og i de første etterkrigsår, en rekke utsmykninger i freskoteknikk. Disse arbeidene ble i samtiden oppfattet som periodens viktigste kunstneriske arbeider. Hovedmonumentene er dekorasjonene i Bergen Børs (Revold), 

Sjømannsskolen i Oslo (Krohg), Vestre Krematorium (Rolfsen) og Oslo Rådhus. 

Per Krohg: Fra Grini

FRESKOMALERNE

Axel Revold

Fra Bergen Børs

Alf RolfsenVed siden av å være en av våre fremste freskomalere, var Rolfsen også en habil tegner. Han var sønn av skolebokforfatteren Nordahl Rolfsen, og den eldre generasjon vil muligens kjenne igjen denne tegningen, som han gjorde til farens bøker.




Aage Storstein

Aage Storstein var sterkt influert av kubismen til Braque og Picasso