Nordahl Grieg.




Vi får bære over med at forholdet mellom kjønnene var en helt annen da Nordahl Grieg levde, og for oss i dag kan det derfor virke veldig mandig med hans betoning av "menn" i diktet "De beste". Uansett er han en underlig og spennende fugl i norsk kultur, med bakgrunn fra Den spanske borgerkrig, utflukter til Sovjet og Kina, forlovelsen og giftermålet med den vakre skuespilleren Gerd Egede Nissen og frivillig mannskap i forbindelse med Gulltransporten. Da han, som erklært kommunist, likevel skrev en hyllest til Kong Haakon da han sto under bombene i Molde, rørte han mange. Og for ettertiden vil han alltid stå som den store krigslyrikeren. Han døde alt for tidlig, vel 40 år gammel, da flyet han satt i ble skutt ned nær Berlin.

Mye har vært sagt, og mye blir fortsatt sagt om Nordahl Grieg, både som forfatter og som menneske, men han skapte seg for alltid en stor plass i kystfolkets hjerter. I ham så de en dikter som "gikk inn i sin tid", og som var villig til å dele vanlige menneskers kår.

Aktualiteten av et dikt kommer når vi setter det inn i en annen tid, og en annen situasjon. Grieg kunne neppe se annen krig enn de som ble kjempet med våpen, men det finnes andre kriger, også i vår tid, og i livet til den enkelte. (Derfor koblingen mellom diktet og Janis Joplin.)

DE BESTE

Døden kan flamme som kornmo;
Klarere ser vi enn før
Hvert liv i dens hvite smerte:
Det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
Som ville og våget mest;
Rolige tok de avskjed,
En etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
En flokk blir alltid igjen,
De uunnværlige flinke,
Livets nest beste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
Sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt,
Med all den tomhet vi vet,
Men da har vi sveket de beste,
Forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
Men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
Strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
Mer rik en de døde var –
For menn har hatt dem som venner
Og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.