Visuell
og musikalsk improvisasjon var viktige elementer i Sigmund Setrengs liv.
Få om noen har hatt så stor betydning for utviklinga av
norsk bevissthet om miljø og miljøpolitikk som Sigmund Kvaløy Setreng.
Han var en sentral person i norsk miljøbevegelse i over et halvt århundre.
Sammen med Arne Næss grunnla han norsk økofilosofi, men mens Næss gjorde
internasjonal akademisk karriere på miljøsaka, valgte Sigmund et liv som
miljøpraktikant; han ville heller være aktivist enn teoretiker.
Sigmund Kvaløy, som tok navnet Sætereng da han overtok
slektsgården i Budalen, foreleste om økologi, politikk og filosofi både i
akademisk og annen sammenheng resten av livet. Hans forelesninger tok gjerne
uventede avstikkere, liksom hans eget liv gjorde. Sigmund var nemlig opptatt av
improvisasjon, gjerne i form av jazzmusikk, eller i de mangfoldige detaljerte
drodleriene han produserte når det var andre som førte ordet. Derfor kunne
verken han eller tilhørerne vite hvor ferden skulle føre.
Det var helt naturlig at Sigmund Kvaløy i 1967 var
initiativtaker til «samarbeidsgruppene for natur og miljøvern» (snm),
den første aktivistgruppa i norsk miljøbevegelse. Gjennom (snm) tok han så initiativet
til den første norske miljøaksjonen som fant sted i Mardøla i Møre og Romsdal i
1970. Sigmund var dessuten sentral ei lang, lang rekke andre miljøaksjoner
herunder så vel Innerdals-aksjonen som den samtidige (og langt mere kjente)
Alta-aksjonen 10 år seinere. Han var også aktiv i skrift og tale i kampen mot
norsk medlemskap i EU/EEC, og forfattet et skrift om hvordan de internasjonale
varestrømmene fører med seg uønskede organismer som forurenser mikrolivet i
havner og andre steder.
Med sin nære tilknytning til nepalsk / tibetansk buddhisme
var Sigmund Setreng en naturlig støttespiller for Dalai Lama, som han møtte
flere ganger.
Sigmund var en verdensborger og en ivrig fjellklatrer. Dette
brakte ham i kontakt med sherpa-samfunnet i Nepal som han ble opptatt som
medlem i og som han og hans familie tilbrakte mye tid sammen med. Det var blant
sherpaene Sigmund tok buddhistisk filosof til seg; det sentrale for ham var den
buddhistiske vektlegging av livets konstante endringer. For Sigmund var livet
en prosess der verken det menneskelige ego eller noe annet kan låses fast.
Kontinuerlig forandring er slik sett det eneste som er permanent.
I forlengelsen av dette engasjementet ble Sigmund
Setreng også rådgiver for kong Druk Gyalpo i Bhutan, et samfunn basert på
den samme formen for buddhisme som sherpaene praktiserer. I Bhutan forsøker
man, etter råd fra Sigmund Sætereng og andre, å skape et økologisk bærekraftig
samfunn som streber etter økt felles lykke i stedet for økt
felles nasjonalprodukt.
Sigmunds vei gjennom livet krysset min en rekke ganger, mest
kontakt hadde vi nok gjennomSamarbeidsprosjektet Vår Verden, som i 1980-åras
Trondheim solgte håndverksprodukter fra Nepal, Sri Lanka, Kenya og andre
fjerntliggende land, og som også ga ut et forseggjort tidsskrift der Sigmunds
kreative evner fikk utfolde seg. Mitt siste møte med ham var på kafé
Antikvariatet i Trondheim i 2013. Han var da tydelig svekket av sjukdom, men fortsatt
i stand til å levere et sprudlende kåseri.
Sigmund Kvaløy Setreng forlot sitt skrøpelige, 79 år
gamle, legeme, den 27. mai 2014. Hans arv lever videre.
