Klassisismen

Sentralt for klassisismen er troen på fornuften. På 1700-tallet blomstret handelen, og førte til økonomisk oppgang i flere europeiske land. I kjølvannet av denne oppgangen vokste det fram en ny samfunnsklasse som ble kalt handelsborgerskapet. På denne tiden begynte folk å rette kritikk mot stat og kirke. De nye filosofene hevdet at folk måtte mene og tro hva de selv ville. Toleranse var en av de viktigste kampsakene til filosofene, samtidig som de kjempet for tanke-, tros- og ytringsfrihet. De franske filosofene Voltaire og Rousseau var blant de mest kjente. De kalte seg for opplysningsmenn.

De støttet seg på naturvitenskapen og la vekt på erfaring og fornuft. Det ble lagt mer vekt på sanser og følelser, og de fant forklaringer på ting uten at det var bundet opp mot noen Gud. Gudsoppfatningen endret retning mer mot deismen.

Innen billedkunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet uttrykk dominerende. En grunn til interessen for antikken var utgravningene i Italia og Hellas, spesielt i Pompeii.

Sentrale malere er:

· Nicolas Poussin 1594–1665

Selvportrett (1650)

· Antonio Canova 1757–1822


"Paolina Borghese som Venus" (1804-1808)



· Jacques-Louis David 1748–1825

Napoleon überschreitet den großen St. Bernhard-Paß




Marats død



· Jean Auguste Dominique Ingres 1780–1857



Princesse Albert de Broglie, 1853


Portrait of Napoléon on the Imperial Throne by Ingres (1806)




Mademoiselle Rivière




Madame Duvaucey 



I arkitekturen er «klassisisme» brukt om alle de retninger og perioder som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon.

Klassisismen gjenoppsto inspirert av utgravingene i Pompeii i 1748. En hadde da funnet byggverk rett fra antikken som ikke hadde gått veien via renessanse og barokk. En variant er den revolusjonære klassisismen; en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet.

En variant av klassisisme er empire, som er oppkalt etter Napoleons keiserdømme. Kona hans, Joséphine, fikk arkitektene Charles Percier og Pierre-François-Léonard til å fornye slottet Malmaison i årene 1800–1802 i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empire-stilen internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.

I Norge underviste en i klassisisme ved Krigskolen Den Frie Mathematiske Skole i Christiania, som ble opprettet i 1750 og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse.

I Norden fikk vi en oppblomstring av klassisisme i tiden etter første verdenskrig, kalt nyklassisisme. Denne varte til ca. 1930 da den ble avløst av funksjonalisme.

Slottet i Oslo er bygd i nyklassisistisk stil.