Munch 5 Munch- Pre- ekspresjonismen

I 1890-årene skaper Edvard Munch motivene til den billedsyklus som senere har fått navnet Livsfrisen. Han vender seg nå bort fra 1880-årenes realisme og søker seg mot det sterkeste i naturen – livet selv.
Munch tar utgangspunkt i egne personlige erfaringer, men setter dem inn i en større sammenheng. Livsfrisen er en serie dypt personlige bilder ladet med et uttrykk av eksistensiell karakter. Munch skulle male det moderne menneskets sjelsliv, på godt og vondt, han skulle fremstille menneskelivet fra fødsel til død . Og, han hadde et bevisst og uttrykt ønske om å treffe andre med sin kunst: ”Min kunst er en selvbekjennelse. Jeg søker i den å klargjøre meg mitt forhold til verden. Altså en slags egoisme. Dog har jeg alltid samtidig tenkt og følt at min kunst også ville kunne klargjøre andre menneskers i deres søken mot sannheten.” — ”I min kunst har jeg forsøkt å få forklart meg livet og dets mening. Jeg har også ment å hjelpe andre til å klarlegge seg livet”.

Det er her det spesielle med Munchs geni kommer fram, og det er også her hans mest berømte maleri, Skrik, hører heime.

Perioden har fått navnet ekspresjonismen, som en slags konsentrasjon om det indre bildet, i motsetning til impresjonismen som en sanseopplevelse av det ytre rom. Retningen var nok også påvirket av psykoanalysen og av Fjodor Dostojevskij

Ekspresjonismen som retning kom nok inn 50 år senere, med kunstnere som Käthe Kollwitz.