Michelangelo

Michelangelo ble født i Caprese nær Arezzo, Toscana. Faren Lodovico di Leonardo di Buonarroti di Simoni var magistrat i Caprese og fogd (podestà) i Chiusi. Moren var Francesca di Neri del Miniato di Siena. Buonarrotiene tilhørte lavadelen og nedstammet fra grevinne Matilda av Toscana.

Mot farens ønske og etter en periode med grammatikkstudier med humanisten Francesco da Urbino fortsatte Michelangelo maleriundervisning med Domenico Ghirlandaio og skulpturundervisning med Bertoldo di Giovanni som lærere. Domenico var imponert og anbefalte ham for herskeren av byen, Lorenzo de' Medici, noe som førte til at Michelangelo forlot hans atelier i 1489. Fra 1490 til 1492 gikk Michelangelo på Lorenzos skole og ble påvirket av mange prominente personer som forandret og utvidet hans begreper. Her ble hans intellekt formet i omgang med de nyplatonske filosofer, billedskapere, billedhuggere, poeter og lærde menn som Lorenzo hadde samlet rundt seg.

I denne perioden fullførte Michelangelo «Madonna og trappen» (1490–1492) og «Kentaurenes slag» (1491–1492). Den siste er basert på et motiv foreslått av Poliziano og bestilt av Lorenzo de Medici. Medici-familien ble utvist fra Firenze etter Savonarolas fremgang. Michelangelo forlot også byen før slutten av den politiske blomstringen. Men det gikk ikke som han hadde ønsket med karrieren, og etter et år dro han tilbake til Firenze, der man ønsket ham blant håndverkerne som skulle utsmykke byrådets nye møtesal.

Han ble i Firenze en stund og gjemte seg i et lite rom under San Lorenzo som fremdeles besøkes. På veggen finnes stadig noen kullskisser som Michelangelo tegnet fra hukommelsen.

I november 1497 bestilte den franske ambassadøren for den hellige stol et av Michelangelos mest kjente verker, «Pietà». Den samtidige oppfatningen av dette arbeidet – «en åpenbaring av all potensial og kraft skulpturen kan tilkjennegi» – ble sammenfattet av Vasari: «Det er utvilsomt et mirakel at en formløs blokk av sten kan bli redusert til perfeksjon hva naturen i utgangspunktet knapt er i stand til å skape.»

I 1505 ble Michelangelo kalt til Roma av den nylig valgte pave Julius II. Michelangelo ble befalt å utføre gravmonumentet som skulle forherlige paven etter hans død. Han påtok seg oppgaven på pavens regning. Michelangelo var nødt til å avbryte arbeidet på gravmonumentet for å fullføre flere andre oppgaver. På grunn av disse avbrytelsene arbeidet Michelangelo på gravmonumentet i førti år. Gravmonumentet, der det sentrale er statuen av Moses (1515), ble aldri ferdig. Det befinner seg i kirken S. Pietro in Vincoli i Roma.

Hovedgrunnen til avbrytelsen av gravmonumentet var oppdraget med å male taket i det sixtinske kapell. Dette arbeidet tok fire år (1508–1512). Ifølge Michelangelos egen utlegning overtalte Bramanteog Rafael paven til å la Michelangelo arbeide med et medium han ikke var fortrolig med, freskomaleriet, for at han skulle bli avledet fra billedhuggerkunsten, hvor han særlig hadde markert seg. Hensikten skal ha vært å utsette ham for sammenligning med rivalen og freskomesteren Rafael, en mannjevning som han ikke ville komme heldig fra. Ifølge moderne historikere er finnes det ikke belegg for denne historien i samtidige kilde, og den kan ha vært et produkt av kunstnerens frykt for å tape anseelse.

Michelangelo ble opprinnelig gitt i oppdrag å male de tolv apostler, men krevde å få male et annet og mer komplisert motiv som viste skapelsen, syndefallet og løftet om frelse gjennom profetene og Kristi slektstre. Arbeidet er en del av en større dekorasjon i kapellet som representerer mye av doktrinen tilden katolske kirken.

I 1513 døde pave Julius II, og hans etterfølger, pave Leo X av slekten Medici, gav Michelangelo i oppgave å rekonstruere fasaden på kirken Basilica di San Lorenzo i Firenze og pryde den med skulpturer. Michelangelo gikk motvillig med på dette. Leo X, som ikke var det minste bekymret for hvordan det gikk med basilikaen, kom senere tilbake til Michelangelo med et annet stort oppdrag. Denne gangen bestilte han et gravkapell for slekten Medici i San Lorenzo-kirken. Dette prosjektet, som opptok Michelangelo på 1520- og 1530-tallet, kom nærmere fullførelse. Selv om gravkapellet stadig er uferdig, er dette det beste eksempel vi har av kunstnerens forening av sine skulpturelle og arkitektoniske visjoner.

Oppmuntret av plyndringen av Roma i 1527 gjorde florentinerne opprør, drev mediciene i landflyktighet og gjeninnførte republikken. Byen ble beleiret av Medici-styrker i årene som fulgte, og Michelangelo kom for å bistå Firenze ved å arbeide med å forsterke byens befestninger fra 1528 til 1529. Byen falt i 1530, og mediciene kom igjen til makten. Som motstander av det undertrykkende hertuglige Medici-styret forlot Michelangelo Firenze for godt midt på 1530-tallet. Fresken «Dommedag» på alterveggen i det sixtinske kapell ble bestilt av pave Clemens VII, som døde kort tid etter å ha gitt Michelangelo oppdraget. Paul III medvirket til at Michelangelo fikk fullføre prosjektet. Han arbeidet med det fra 1534 til oktober 1541. Verket strekker seg over hele veggen bak alteret i det sixtinske kapell. Dommedag er en avbildning av Jesu andre komme og apokalypsen, hvor menneskenes sjeler oppstår og blir tilvist sine forskjellige skjebner av Kristus, omgitt av helgenene.

Da fresken var ferdig, ble avbildningene av nakenhet i det pavelige kapellet sett på som obskøne og helligbrøde. Kardinal Carafa og monsignor Sernini (Mantovas ambassadør) ivret for å fjerne eller sensurere fresken, men paven sto imot. Etter Michelangelos død ble det bestemt å gjøre kjønnsorganene uklare («Pictura in Cappella Ap.ca coopriantur»). Daniele da Volterra, en av Michelangelos elever, fikk derfor i oppdrag å dekke genitaliene med lendekleder. Han lot resten av kroppene forbli uendret. Da fresken ble renset i 1993, valgte konservatorene ikke å fjerne alle lendekleder som ble pålagt av Daniele da Volterra, men etterlot noen av dem som historiske dokumenter og for å unngå at noe av Michelangelos opprinnelige verk også skulle bli ødelagt. En nøyaktig og usensurert kopi av originalen laget av manieristen Marcello Venusti kan ses iCapodimonte-Muséet i Napoli.

Sensuren fulgte alltid Michelangelo, og han ble en gang beskrevet som «inventor delle porcherie»(«oppfinner av obskøniteter»). Den beryktede «fikenbladkampanjen» i motreformasjonen, som tok sikte på å tildekke alle avbildninger av menneskelige kjønnsorganer i malerier og skulpturer, begynte med Michelangelos verker. Eksempelvis ble marmorstatuen «Cristo della Minerva» (i kirken Santa Maria sopra Minerva i Roma) dekket med et fat, slik den fortsatt er, og statuen av det nakne Jesusbarnet i «Madonna av Brugge» (Onze-Lieve-Vrouwekerk i Brugge i Belgia) forble tildekket i flere tiår.

I 1546 ble Michelangelo utnevnt til arkitekt for Peterskirken i Vatikanet og utformet kuppelen. Etterhvert som arbeidet med kirken skred frem, bekymret man seg for om Michelangelo ville dø før kuppelen ble ferdig. Da byggingen av den lavere delen av kuppelen (støtteringen) var påbegynt, var fullførelsen etter hans planer likevel ikke til å unngå.

«Dommedag». Sankt Bartholomeus holder en kniv, et tegn på hans martyrium; i den andre hånden holder han sitt flådde legeme. Ansiktet er gjenkjennelig som Michelangelos.