Hannah Ryggen (født Jönsson 21. mars 1894 i Malmö, død 2. februar 1970 i Trondheim) regnes blant de fremste vevkunstnerne i Norge. Hennes banebrytende innsats endret billedvevens rolle fra dekoraktivt kunsthåndverk til ekspressiv billedkunst.
Det meste av sitt skapende liv – 1924 til 1957 – bodde hun i kystkommunen Ørland i Sør-Trøndelag, hvor hun bodde på småbruket Ryggen sammen med ektemannen Hans Ryggen, som selv var en anerkjent maler, og datteren Mona.
Ryggen var kompromissløs og subjektiv både i sin tilnærming til det håndverksmessige ved bildene, og i sine sosiale og politiske synspunkter. Hennes syn kom direkte og utemmet til uttrykk i bildene hennes. Flere har reflektert over at hun «med sitt heftige temperament og sin sterke meddelelsestrang skulle tilbringe en vesentlig del av sitt liv med å veve store billedtepper, den mest tidkrevende av alle formidlingsformer».[1] Forklaringen som gis er vanligvis at den tidkrevende prosessen må ha virket disiplinerende på engasjementet og visjonen, likevel skjedde dette uten at brodden i budskapet sløves.
Hun var lidenskapelig anti-fascist, anti-militarist, feminist og humanist. Hennes arbeider betegnes som en «sensasjonell tendenskunst»[2], og sies å uttrykke «en varm humanisme og en følelsesmessig deltagelse i samtidens problemer. Wikipedia
"Ja, vi elsker!"
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar