Edvard Munch 2

Selv om Munch mottok sterke impulser fra bohemene i Kristiania, er det tydelig at han ikke dvelte lenge ved deres realisme og naturalisme. Likevel leverte han dette portrettet av ”sjefsbohemen” Hans Jeger, som han hadde stor respekt for, både som samfunnsmenneske og venn. (1)

At Munch har mottatt sterke impulser fra Krogh i dette portrettet av Jæger, er tydelig, selv om en begynner å ane hans egen malemåte.

Man ser også den nådeløse måten Christian Krogh fremstilte situasjonen der hovedtadens horer måtte fremstille seg for ”kontroll” hos politilegen i ”Albertine i politilegens venteværelse.” (Albertine nærmest døren.) En slik samfunnsrefsende holdning passet muligens ikke Munch, da hans motiver dreide mer mot et indre plan. (2) Tiden var full av dobbeltmoral. Borgerne brukte de prostituerte, men fordømte dem samtidig på det sterkeste.