Når vi først holder oss ved århundreskiftet 1900, kan det være greit å dvele ved en godbit som ikke alle kjenner til. Av og til er det slik at kunsten dukker opp fra de merkeligste steder, og uten at kunstneren kaller seg kunstner, eller har gått i lære som kvalifiserer til en slik tittel. Kunsten oppstår rett og slett som i snekkerboden til Emil i Lønneberget. Og det var en mann som ikke kunne brukes til noe annet fornuftig enn å spikke figurer i oretre, og han satt hjemme i boden til sin mor, helt til han var 40 år, og ble oppdaget, og ble en del av den svenske kulturarven. Før det ble han både beundret og hånet. Mest hånet, for slike originaler var jo ikke skikkelige mannfolk. Lenge ble han kalt ”Tolvskillingen”, for når noen spurte hva en figur kostet, så kostet den alltid ”Tolvskilling”! En avis kalte ham Döderhultaren, fordi det gamle navnet på Oskarshamn, var Döderhult. Derfor blir han som oftest omtalt som ”Döderhultaren Axel Petersson.
De figurene han har etterlatt seg, sier mye om mannen. Her var det i alle fall en mann med glimt i øyet, og en uvanlig god evne til å iaktta! Han kunne ta ting på kornet, og hos oss finnes det bare en trekunstner som kan bevege seg i nærheten, Nils Aas.
Da lar vi bildene tale for seg!
 |
| Dans på låven |
 |
| Kommunestyrelsen |
 |
| Motvind |
 |
| På sesjonen 1 |
 |
| Bryllup |
 |
| Spelemannen |
 |
| Til fotografen |
 |
| Den vrange kua |
.jpg) |
| Nistemat |
 |
| Gjenstridig fostersønn |
 |
| Auksjon |
 |
| Begravelse |
 |
| Hester |
 |
| Gammel offiser |
 |
| Sjakkspillerne |
 |
| På sesjon 2 |
.jpg)
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar